Back home in Nido

For nøyaktig tre år siden måtte Paal og jeg snu her i Nido på grunn av snøstorm og fjellet var stengt i tre uker etterpå.
Nå har vi hatt bare go`vær og noe vind, og det er nesten så vi ikke tror det er sant, når vi nå skriver reisebrev fra soveposen og snøen laver ned og legger seg langs teltveggene.

Natten ble svært dårlig for Bastian i Canada, som etter å holdet seg helt til klokken  0300 måtte gi tapt for naturkreftene og rømme teltet for avlevering i begge retninger. Sannsynligvis har han drukket for mye vann,  for vi har spist og drukket det samme vi andre.
Sekken hans ble lettet for effekter, og ble fordelt utover på oss andre. Etter en nydelig frokost ute,dog ikke for Bastian da han ikke hadde noe matlyst forlot vi Canada i sol og vindstille på vet mot Nido på 5450m.

Etter nesten tre timer ankom vi Nido i frustrasjon av Bastian, og bra jobbet av oss andre med sekker på rundt 26 kilo.
Det merkes godt i denne høyden.Da vi hadde ankommet Nido kom de første snø fnuggene og Paal begynt å spøke med Deja wu etc.
Etter hvert har det dratt godt på og nå klokken 2200 snør det tett og vinden er tiltagende. Det gode må da være at værmeldingene sier at det gode været kommer tilbake i morgen så vi har besluttet å holde på planen.
Fra i morgen har vi bestilt en bærer som kommer klokken 11 og tar en del vekt for oss opp til Camp 3;Colera .

Stormen som herjet for to dager siden har tydelig slitt sterkt på utstyret her oppe og et hovedtelt er redusert til halv høyde av vinden som målte over 100 km i timen.
I Canada blåste tre telt bort fra teltområdet, b.l.a et til en australier som vi har hatt mye kontakt med .

Vi møtte han i dag og han fortalte at han følte hvor dette ville bære. Han hadde pakket alt utstyret og var klar for å rømme teltet.
Et vindkast la telte hans helt flatt og teltet ble revet ut  av forankringene, og siden har ingen sett det!
Da står det respekt av å beslutte seg for  i stedet for å gå ned,gå mot toppen som han da klarte i går.  
Australiern er en 22 år gammel soldat,med mye krefter og en god porsjon galskap.
Men prestasjonen er ganske fantastisk.

Dagen målinger ;
Paal; 91/ 87
Bastian; 73/ 109
Oscar; 80/ 112
Fredrik; 74/ 60

Som ventet fikk vi en liten trøkk i oksygenopptaket i dag, unntatt Paal som tydeligvis er skrudd sammen for å gå i høyden.

Vi er meget spente på morgendagens vær.Bastian har kommet seg veldig til hektene og vi er klare til å gå mot toppen.Det ville vært utrolig surt å måtte snu nok en gang her i Nido.

Dagens hilsener fra Paal går til Bjørn, Anniken, Philip og mamma. Oscar hilser alle svenske lesere og Bastian hilser til moromor og bestefar. Fredrik hilser til alle de fantastiske menneskene som jobber i Stahl/Syberg.