Nå gjelder det!

Lørdag er toppdagen vår.
Dette reisebrevet skrives fra teltet i Camp 3; Colera på 5900 m.
Heldigvis slo værmeldingen til og vi våknet opp til en blå himmel og vindstille.Fredrik var ute en liten “måtte” tur rundt 0300 og da var det en utrolig flott stjernehimmel.
Alle har sovet så godt som det lar seg gjøre og Bastian er på bedringens vei.
Det sier seg selv at det ikke er optimale forhold for å kurere mageonde, men han biter tennene sammen.

3 timer brukte vi opp på den bratte skråningen fra Camp 2 hit til Camp 3. Høyden er nå særdeles merkbar og hver lille merkbare bevegelse koster krefter.
Derfor gikk også turen i dag med meget små skritt. Litt raskere tempo og du blir straffet med høyere puls med en gang.
Litt antydninger til hodepine hos et par av av oss, men ingenting bekymringsverdig.
Været nå er litt snødrev og temperaturen er litt under null.

Dette forandrer seg mye når mørket faller på, og vi forventer minus 20 når vi starter i morgen tidlig klokken 0630.Temperaturen vil synke etter hvert som vi kommer oppover, samtidig som solen i det minste vil gi oss en psykologisk varmeeffekt.
Det er med litt skrekkblandet fryd vi ser frem til morgendagen.

Å snakke med folk som sitter i en god varm hytte på Geilo, og koser seg med god mat og vin på fredagskvelden høres ut som en fjern drøm.

Vi gleder oss selvfølgelig enormt til å gjennomføre planen og håper alle naturkrefter er med oss imorgen.
Noen tanker fra dere der hjemme hjelper sikkert også.

Vi har med oss en guide under opplæring som vil danne en baktropp om nødvendig.

De siste målingene før toppdagen er ;
Bastian; 74/ 111
Oscar; 72/108
Paal;  90/101
Og gamlefar; 71/ 79

Paal hilser til Petter Nyquist og Bastian hilser til Nora som ber henne gi han styrke til å nå toppen. Oscar til Rikke som håper at det går bra med studiene og Fredrik til  Thomas i Sveits.