Vi klarte det, men dessverre uten Bastian.

Å nå det målet man har satt seg, i dette tilfellet å kunne krabbe de siste meterne til den markerte toppen av Aconcagua er et fantastisk øyeblikk.

Natten ble ganske kald, på gradestokken viste det minus 20 grader, da vi ble vekket av Calill klokken 0500.
Vanligvis er jo frokost en veldig hyggelig seanse en lørdagsmorgen med ferske rundstykker, nytrukket kaffe , egg og godt pålegg, ferske aviser og en hel del å glede seg til. Vår frokost fortonet seg ganske annerledes. Det var svinkaldt bortsett fra i soveposen og frokosten var blandingen fra Børge.
Morningen er den desidert verste tiden av dagen, når man våkner og alt er kaldt.Det ensete som faktisk gjelder er å bli ferdig med frokosten , få på seg klærne i soveposen og komme seg ut og bevege seg.

Klokken 06.45 var vi klare for avgang og for denne summitdagen.

Bastian viste ganske snart at formen ikke var så bra og måtte til slutt gi seg på 6400 m, hvor det var på med stegjern bestemte han seg for å snu.Det var imponerende at han i det hele tatt kom så langt.
 
 At Oscar og Fredrik kom opp må være en gåte. Klokken 1500 kunne vi samles sammen med Paal oppe på toppen.
Lett snødrev snøt oss for den store utsikten,men med 3000 m rett vegg bak oss fikk vi følelsen av at vi var på 6962 m .
Etter noen tlf og bilder var det bare å begi seg på returen.

Når man i utgangspunktet er helt totalt utkjørt, og skal gå ned en steinete sti dekket av snø med stegjern,ble dette også en skikkelig prøvelse.
Oscar var så ustø at han måtte føres ned med tau,
Paal og Fredrik skled seg nedover.
Da klokken var 1900 var vi tilbake i leiern. Oscar har sovnet etter å ha avlevert dagens frokost, Paal har faktisk spist 3 knekkebrød og Fredrik har drukket en kopp te.
I skrivende øyeblikk sover alle tre bortsett fra skribenten . Hilser kommer derfor imorgen.
Fredrik hilser til sin kjære tre barn og til Birgitte.
I morgen er det tur ned til BaseCamp, før vi så dagen etter går ut derfra og kommer oss til Mendoza. Og så gjenstår det å få ombooket flybillettene og komme oss hjem.