Slitne og forslaatte, men tilbake i Mendoza

Dette blir vaart siste brev paa denne turen, vi er naa i Mendoza og flyr i retning hjem i morgen tidlig.

Vi vaaknet i Colera til mye vind og toeffe forhold for de som skulle opp. Vaart nye lille problem skulle vise seg aa bli solforbrente ansikter. Her skulle nok INKA vaert flinkere til aa foelge oss opp. Saerlig Fredriks gamle ansikt har faatt juling.

Bortsett fra dette var turen ned "a walk in the park". Litt over 2 timer brukte Paal og Fredrik, mens Oscar og Bastian tok det litt roligere og var nede i Base Camp 1 time senere. Sjelden har oel og pizza smakt bedre.

Alkohol paavirker sinnet som alle vaare lesere vet (!!!!) og trangen til aa komme tilbake til normale forhold, behovet for en saftig argentinsk biff og roedvin og et fristende tilbud gjorde sitt tl at vi klokken 1800 satt i helikopteret paa vei ned Horcones dalen retning parkgaten. Paa 8 minutter la vi bak oss 1 lang dagsmarsj og ble satt pent nedpaa moder jord igjen.

3 timer biltur og en kjapp dursj senere benket vi oss rundt et hyggelig bord, en deilig middag og en fantastisk god argentinsk roedvin fra Norton (den er til deg Fredrik B.).

Vi er meget fornoeyd med aa ha naadd toppen av Aconcagua, litt lei oss for at ikke alle kunne staa der oppe sammen, men i sum har det vaert en meget spennende, utfordrende og vellykket reise. Vi takker dere som har fulgt oss og sender dere et blde fra 6962 moh. som en siste hilsen fra oss her i sommerhete Medoza (35 grader).