Point of no return

For det er vel egentlig det det er....point of no return.
Vi er kommet til Camp1; Canada på 4900 m.
Etter frokost ryddet vi teltene , skilte lag med det utstyret vi ikke trenger å ha med opp, og pakket sekkene våre. Mat for seks dager, det vil si frokost og middag ble levert til en bærer som tar dette samt våre stegjern med opp til Camp2.
Våre middager er fra nå av Real Turmat i diverse varianter. Frokost er for tre av oss, Børges fantastiske pol frokost,Paal fikser ikke konsistensen og tyr til knekkebrød.
Derfor rettes det stor takk til Børge som har laget vår frokost/frigitt resepten til oss- det fungerer helt perfekt, Børge!

Da vi gikk opp hit for to dager siden,hadde vi lette dags sekker, så vi var litt spente på hvordan dagens sekker på 21 kilo ville fungere.
Faktisk var alles sekker av lik vekt, Oscar valgte å gå i store støvler,som vi andre la i sekken og benyttet bare joggesko.

Vi forlot BaseCamp 11.45, og ankom Canada etter tre timer inklusiv lunch. Ingen plager av noen art, en litt høyere puls enn sist men vi er svært fornøyd.
Ellers ble dagens Yatzi spilt utendørs, sammenlagt leder Paal nå med 1 poeng over Fredrik, Bastian og Oscar er på de neste plassene litt lenger bak.
Dagens målinger er ;
Bastian; 83/78
Oscar; 80/ 108
Paal ; 91/91
Fredrik; 83/63

Vi holder koken, og er veldig spente målingene på Nido, de var veldig nedslående for Fredrik i 2007.
Nattmørket har senket seg her i Camp Canada, vel halvannen time senere enn i BaseCamp.
Vi har hatt en fantastisk solnedgang med en brennende sol som senket seg ned bak Andnesfjellene.
Temperaturen synker raskt ned mot –10 grader men vi har det perfekt i våre soveposer inne i teltene.

Oscar hilser til sine søsken i dag,Paal hilser til Kai og Merete mens Bastian hilser til Janne, Arne og Helene. Fredrik hilser til alle de gode vennene som Birgitte og han har; ingen nevnt ingen glemt.
Og helt til slutt sender Paal og Fredrik en kjempeklem til gode Bebbe.

To our non norvegian speaking friends;

For them who tries to understand our norvegian travelletters,but does`nt speak the language;

We, that is Oscar, Bastian, Paal and Fredrik left Mendoza 5 th of january, arrived Penitentes after 3 hours drive.
In Penitentes we split our luggage, so that some left for BaseCamp and some for our low Camp; Confluencia.
Then we signed in at Puente de Inca and walked up to in to Confluencia for 3 hours. Confluencia is at 3500 meters and is a perfect spot for us to get used to the hight.
After 3 days in Confluencia, we where ready to go for higher altitudes and it was a 7 hours walk to Base Camp, at 4250 metres.

Today it`s wednesday, after 3 days we left BaseCamp and started our rise.
We are now in Camp 1, also called camp Canada at 4900 metres, and the next 3 days shall bring us to the summit of Aconcagua, 6962 metres high. This is all depending on the weather, which is very difficult to predict, because of this high mountain chain.

Aconcagua is a windy place, and combined with the low temperature, the high altitude and the thin air, this is definately not just a walk in the park.

On our summit day,we expect something like 35-40 kilometres an hour wind and temperatures around minus 20, which gives minus30 to minus 35 degrees.
We are all in good shap and having a great time, and look forward to reach our gold in a few days.